fredag 8. februar 2013

Askeonsdag - fasten innledes.

Onsdag 13. februar begynner fasten.
Det er messe i St. Joseph kl. 07.15 og i St. Olav kl. 11 og 18.

Fasten kommer forut for og forbereder på påsken. Det er en tid for å høre Guds ord, å omvende seg, å forberede for og minnes dåpen, for å forsone seg med Gud og sin neste og for en mer hyppig bruk av midlene i «den åndelige kamp»: bønn, faste og gode gjerninger (Jf. Matt 6,1-6.16-18). Det å strø seg med aske symboliserer svakhet og dødelighet og behovet for å bli løskjøpt gjennom Guds nåde. Dette er langt fra å bare være en ytre handling, og Kirken har bevart bruken av aske for å symbolisere den holdning av indre bot som alle døpte er kalt til i fastetiden. De troende som kommer for å motta askekorset, må hjelpes til å forstå den implisitte indre betydningen av denne handlingen, som disponerer dem for omvendelse og fornyet påskeengasjement.

Til tross for sekulariseringen av vårt samfunn er de troende kristne i fastetiden klart bevisst behovet for å vende sinnet mot de realiteter som virkelig teller, som krever evangelisk engasjement og integritet i livet, som gjennom oppgivelse av de ting som er overflatiske omsettes til gode gjerninger og solidaritet med de fattige og trengende. De troende som ikke hyppig gjør bruk av botens sakrament og den hellige eukaristi, må være oppmerksom på den langvarige kirkelige tradisjonen med å skrifte alvorlige synder og motta hellig kommunion minst en gang i fastetiden, eller helst i Påsketiden.

Askeonsdag er faste- og abstinensdag. Abstinens betyr som oftest å avstå fra kjøtt, men Den nordiske bispekonferansen er litt vagere i sine regler: «Det å faste betyr en merkbar reduksjon av det man spiser til daglig. Abstinens vil si at vi gir avkall på en spesiell form for mat, drikke eller fornøyelse. De som er over 18 år er forpliktet av fastebudet inntil de begynner sitt 60. år, mens alle over 14 år skal overholde abstinensbudet. Prester og foreldre bør lære barn som ennå ikke er bundet av faste- og abstinensbudet, betydningen av å praktisere botens ånd.»

Folkefromheten har ikke lett for å oppfatte det mystiske aspektet ved fasten og legger ikke vekt på noen av de dens store temaer eller verdier, slik som forbindelsen mellom «det førti dagers sakramentet» og «sakramentene av kristen innvielse» (dåp, ferming og eukaristi), eller «exodus»-mysteriet som alltid er til stede i fastetidens vandring. Folkelig fromhet konsentrerer seg om Kristi menneskelighets mysterier, og i fastetiden er de troende svært oppmerksomme på Vår Herres lidelse.

Den eksisterende motsetningen mellom fastetidens liturgiske ide og uttrykkene for folkelig fromhet trenger ikke å hindre en effektiv samhandling mellom liturgi og folkefromhet i de førti dagene i fastetiden. Et eksempel på en slik samhandling er det faktum at folkelig fromhet ofte oppmuntrer til spesielle religiøse skikker på visse dager, eller spesielle andaktsøvelser, eller apostolisk eller nestekjærlig arbeid som er forutsatt og anbefalt av fasteliturgien. Praksisen med faste, som har vært karakteristisk for fastetiden siden antikken, er en «øvelse» som befrir de troende fra jordiske behov slik at de kan oppdage det livet som kommer ovenfra: «Mennesket lever ikke av brød alene, det lever av de ord som lyder fra Guds munn» (Jf. 5.Mos 8,3; Matt 4,4; Luk 4,4; Evangelieverset for Første søndag i fasten). www.katolsk.no

søndag 3. februar 2013

Hvor vil du at grensen skal gå?

Grenser
De røde områdene - hvilken menighet skal de tilhøre? Bor du der, så si din mening!
Høring om menighetsdeling og -grenser i Oslo-området
Oslo katolske bispedømme har sendt inn en planskisse for tomten på Mortensrud gård med tanke på kirke og menighets­senter. Samtidig er bispedømmet nå i dialog med Den norske kirke med tanke på langtids­leie av Bretvedt kirke i Grorud­dalen. I skrivende stund er sistnevnte ikke avklart, men bispedømmet ønsker allerede nå å gå ut med en høring til katolikker i Oslo-området slik at en menighets­deling vil kunne komme fort på plass og bli så hensikts­messig som mulig. Rød markering på kartet viser områdene det spørres om.

Gå til høringssiden.